Steinar Dahl, gullmerkemann og æresmedlem i NFK, døde 18. oktober. Bisettelse i Melhus kirke fredag 28.10.16 kl 1300.

En sann hundemann og jeger er gått bort alt for tidlig. Steinar ble 61 år og vil bli savnet av mange.

Gårdbruker på Rødde utenfor Trondheim i mange år, helt til at det var mer arbeid enn penger i det å drive melkeproduksjon i middels stor skala. Steinar avviklet melkeproduksjon for noen år tilbake og satset på fuglehund og oppdrett av rapphøns. Slik ble Stokkmarka Fuglehundsenter en realitet. Innenfor dette med kurs og trening på tamfugl havnet Steinar øyeblikkelig på sin rette hylle. Fra å samtale med kyr, ble overgangen til masse mennesker og hunder på gården et paradis for han, og selvfølgelig også for de som besøkte Stokkmarka. Steinar elsket sitt nye levebrød og det smittet over på alle i hans vei! En dag uten en skikkelig «hoinnprat» var en bortkastet dag.

Nordenfjeldske sto Steinar sitt hjerte veldig nær og som mangeårig – ja livsvarig – medlem i aktivitetskomiteen, stilte han sine områder disponibel for klubbens sagnomsuste Vårblot, og var det naturlige midtpunkt der for nye, som gamle medlemmer. Steinar hadde ikke sin styrke ved grytene, men et unntak var det, skarprettergryta var Steinars selvfølgelige oppgave når Vårblotet gikk av stabelen. Noen ganger smakte han også selv gjentatte ganger på denne magiske drikken mens han kokte skarprettern over bålet, en ting skal sies, den drikken ble aldri for svak. Også hund /sau er avholdt på Steinars jorder, dette gjorde Stokkmarka til et komplett fugelhundsenter med høy trivselsfaktor. Høyt skattet som jaktprøvedommer var Steinar også, dette med bakgrunn i at jakten alltid var i hans tanker under bedømmelsen, han likte ikke å kalle jaktprøver en sport! Han var også som medlem av lokalt dommerutvalg som arbeider med dommerutdanningen i Midt-Norge.

Kennel Stokkmarka betydde også mye for Steinar, så han og Marvel hadde flere kull og mange fra deres avkom ble meget gode jakt og prøvehunder. Det siste kullet til kennelen ble levert i de dagene like før Steinar gikk bort, så Steinar glødet til siste åndedrag. Tok også selv igjen en valp, den fikk navnet Brummund, et navn som også ble brukt på Steinar av hans venner. Deres egne hunder ble flittig brukt på jakt og de høstet en masse premier på prøver og utstilling.

Det var for drøyt et år siden Steinar fikk konstatert kreft. Han ringte meg i juli i fjor og ga beskjed om at jakta den høsten kunne bli litt annerledes ettersom han skulle under behandling med cellegift. Jakta i Sylan gikk som alltid den, og Steinar var der som alltid han også. Han hadde en fantastisk innstilling til sykdommen og jobbet som vanlig helt til det siste. Vi fikk også en fantastisk jakt i Sylan i år, Steinar selvfølgelig noe svekket av sykdommen, men klaget aldri! Steinar var en allsidig jeger, så det var ikke bare ryper og storfugl han jaktet, men også elg og rådyr. Han var ukuelig optimist til det siste og ville ikke plage andre med sin sykdom, men snakket kun om driften på Stokkmarka, hans hjertebarn!

En sann venn er borte, du vil bli savnet Steinar!

Torbjørn Austvik